Debatten om barn og skincare herjer. Og bra er det; det at de yngste av oss utsettes for et umenneskelig skjønnhetspress skal kritiseres og kjempes imot. Men, det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Det at barn gjør som de voksne er ikke et nytt fenomen - være seg så om det er å prøve mammas vippetang og foundation eller som som verre er (altså meg); stjal oldemors tobakk og winertip og smugrøyka mens lungenes ulyd spredde seg som et advarende ekko i skogen. Kanskje hermer barn ekstra mye etter det som oppleves ulovlig og voksent, nettopp fordi det er den konkrete motsatsen til barndommens lover og regler; friheten til å bestemme selv. Nytt av tida er at dagens unge nå leter i de voksnes skap etter noe helt annet enn øyenskygge, sigaretter, sprit eller maskara i sin jakt på selvstendighet. Nå leter de etter fuktighetskrem. Skincare som det kalles på TikTok, eller hudpleie som man sier på godt norsk.
Første gang jeg selv tok opp fenomenet var for ett år siden da New York Times publiserte essayet «Toxic Beauty Standards Can Be Passed Down» av Alexandra D’Amour. Essensen i essayet er at mens vår generasjon - altså millennials født mellom 1981 og 1996 - vokste opp i troen på at smør, fett og potensielle bilringer var djevelen i forkledning (mye på grunn av Tyra Banks uttalelser i Top Model og «overvektige» Bridget Jones på kinolerettet), så vokser dagens unge opp med å frykte linjer i pannen, rynkete gåsehaker og gussen hud. Både fordi internett-kjendisene sier at skincare er en essensiell del av livet, men også fordi såkalte Serum-mødre smører sine trommeskinnsstramme panner med fuktighetskrem og mirakelkurer som besatte. Og ja - jeg er selv en såkalt serum-mor. Eller serum-stefar, for å være presis. Dette skjer mens barna følger stille med. Og til slutt gjør de akkurat det samme selv.
Barn og pre-teens som interesserer seg for hudpleie - enten fordi de har blitt påvirket av sosiale medier eller hermer foreldregenerasjonen - har et navn: Sephora-kids. Fenomenet har pågått i noen år, men først nå har debatten fått parabener å gå på i den norske offentligheten. NRK er blant dem som har skrevet flere artikler om det og flere Influencere og hudeksperter har også høynet stemmen imot. En av dem som har vært mest tydelig er influencer Kristin Gjelsvik, som har rettet kritikk mot en butikkjede som i lokalene sine har egne hyller med hudpleieprodukter rettet mot de aller yngste, alltid dandert rundt barnlig dekor, sterke pastellfarger og figurer forbundet med barns liv. Gjeldsviks kritikk er betimelig. Blant annet fordi den norske markedsføringsloven sier følgende: «Barn under 18 år har et særlig vern mot uetisk markedsføring som spiller på sosial usikkerhet eller dårlig selvtillit. Enkelte produkter og behandlinger egner seg ikke for mindreårige (...)
Skincare er åpenbart ikke noe barn trenger, og noe som kan være med på å skape dårlig selvtillit. Men det i seg selv er ikke det mestproblematiske. Barn har i langt flere generasjoner enn denne dukket ned i foreldrenes sminkepunger eller kjøpt produkter for å jåle seg til. Det er når kritikerne prøver å si noe om barn og skincare som fenomen, at jeg føler de bommer. Begreper som «en katastrofe», «galskap» og at «vi svikter de aller yngste» kastes rundt seg som at dommedag var rett rundt hjørnet. «Er begrepet barndomsnart er utslettet siden 10-åringer nå ønsker seg lipgloss og ikke lego til jul?», undret Gjelsvik seg på Instagram. Hun gikk så langt at hun spurte seg om jenters interesse for fuktighetskrem på sikt vil tappe barndommen for alt som er trygt og fint og mante til en foreldrerevolusjon.
Jeg er selvfølgelig enig i at hudpleie ikke er en nødvendig interesse for barn. Ikke er den særlig sunn heller. Det er likevel noe avleggs kjønnet med kritikken fra disse kremhysterikerne. Gutter i barneskolen dreper hverandre virtuelt med skarpladde våpen i videospill på daglig basis. Og det uten at en eneste influencer sadler opp den moralske spranghesten og rir hysterisk inn i offentligheten med mål om å redde de aller yngste av oss. Det er som at det tas for gitt at jenter ikke interesserer seg for skincare; de er presset til det og ofre for noe de ikke kan kontrollere. Gutter derimot er sterke og selvstendige og kan lade maskingeværene helt uten problemer.
Fenomenet i seg selv, ikke der fokuset bør ligge. Det vi må snakke om er innholdet i skincareproduktene som de store kjedene retter mot barn. Problemet er nemlig når det inneholder vitaminer og syrer som bryter ned hudbarrieren. Sheetmasks formet som bamser med innhold av retinol, syrer og parfyme. Kort fortalt er dette ingredienser som kan skape permanente eller langvarige skader. Verstingen retinol er et så sterkt a-vitamin at det selv ikke kan brukes av gravide eller ammende, fordi det beviselig kan skade fosterets utvikling. Retinol-babyer, som det bisart nok kalles. Da er det åpenbart at små barn uten ferdigutviklet hudbarriere heller ikke skal smøre seg inn med det.
Selv har jeg brukt et helt liv på å smøre meg inn med unødvendige kremer i jakten på den perfekte, glødende Hollywood-huden. Så interessert er jeg at jeg er av dem som nå har startet hudpleiemerket som du leser denne teksten på nå. Altså PLY. Den første kampanjen heter «Break all barriere but the skin» og poenget med kampanjen er 1) Å heie på unge som bryter barrierer 2) Å sette fokus på at unge mennesker ikke bør bruke produkter som bryter hudbarrieren. Altså ingredienser som flere nå gjemmer i sine sheetmasks formet som bamser og prinsesser. Vårt eget merke retter seg ikke - og vil heller aldri gjøre det - mot barn. Men på samme måte som at en 10-årings hud ikke skal bruke produkter som bryter ned huden, så gjelder det samme for tenåringer og unge voksne. Vi kan selvfølgelig late som at unges interesse for krem vil forsvinne. Det tviler jeg på. Derfor er det nok mer fornuftig å heller sette fokus på at både bransjen, enkeltaktører og foreldre løfter samtalen om hva som bør gjøres med innholdet og hvilke tiltak som bør innføres når det kommer til skincare og barn. Et alternativ burde være et forbud om enkelte ingredienser. TikTok-favoritt og skincare-giganten Drunk Elephant merker sine produkter som er «trygge for barn». Det har de fått mye kritikk for. Jeg mener det bør applauderes.
Min erfaring - jeg har selv en særdeles skincare-interessert 10-åring i familien - er ikke at de fleste barn nå interesserer seg for sheetmasks fordi de har et desperat ønske om å se ut som et barnehagebarn når de tørker kremen vekk. Altså å reversere aldring. Det er mer som en slags voksenlek, uten mål og mening. I verste fall jakter de «glow», altså glød. Jeg selvfølgelig at barn heller bør bygge lego og leke gjemsel enn å smøre seg inn foran speilet. Men det er fullt mulig å gjøre begge deler. Og hvis alternativet er at mine etterkommere enten stjeler røyken min, lader geværene virtuelt eller stjeler fra de mange kremkrukkene i baderomsskapet - ja, da er valget åpenbart.
